Marcellos Kjeller: en liten laivanmeldelse (Froybot)
Modelljobbing Klær Laiv Levende historie Nerding Dyr Tyskland Annet

Marcellos Kjeller: en liten laivanmeldelse



Ett stykk Frøydisvictoria på full fart ut døra for å rekke toget, uten hatt, handsker eller leppestift! Iiiik! <.<

På lørdag deltok jeg på Laivfabrikkens laiv 'Marcellos Kjeller'.
Det var supert.
I all min latskap kopierer jeg likesågodt anmeldelsen jeg nettopp la ut på laivforum.net:

Jeg spilte søndagskolelærerinna Victoria, og etter hennes tragiske bortgang Violetta Lange(Lunge?), forlatt ved alteret, oppløst i tårer og med brudesløret på snei.

Dette var min første Laivfabrikkenlaiv, og jeg synes konseptet er helt genialt. Informasjonen jeg fikk på forhånd var god, pent utformet og med inspirasjonen klar.

Dette var en slags laiv-musical. Ved ankomst fikk man utdelt et lite hefte som på forsiden var rollens testamente (i tilfelle man endte opp ved rullett-bordet), inni var selve rollebeskrivelsen + gruppa di, og på baksiden var det en oversikt over rekkefølgende på sangene og hvem som skulle gjøre hva under hver sang. Veldig kjekt!
Sangene ble signalisert ved at Dirigenten slo på ei (olje?)tønne og lyset endret seg. Hovedpersonene i sangen reenactet handlingen på diverse vis mens folk sang med. Det høres kanskje litt snålt ut, men det funka veldig bra. ;)

Arrangørene var veldig flinke til å koble sammen Ompa Til Du Dør til èn sammenhengende historie, og å fylle eventuelle tomrom. Dette sammen med gruppekonseptene gjorde rollene godt forbundet med hverandre, og jeg tror ikke det var mange løsrevne roller tilstede på laiven. Feks synes jeg det var artig at Victoria og Mr Kaizers søster Kristiania hadde en søndagsskole bestående for det meste av foreldreløse barn som ved konfirmasjonsalder ble en del av Monsieur Claviers vesle hær av barnespioner (om jeg forstå det riktig under laiven - Victoria ante selvsagt ikk noe om dette).
Tony Fusciante og Dominique var to av disse tenåringene. Måten hele tragedien ble spilt ut på under Rullett var rett og slett hjerteskjærende. *snufs*

Som Victoria var jeg lykkelig uvitende om at jeg var årsak til så mye rivalisering. Det var ordentlig moro, jeg følte meg virkelig omsvermet og beskyttet av alle mulige folk. Med unntak av en viss "frisør" som la meg for hat. ;)
Victoria ville bare spre Guds lys og kjærlighet til disse arme sjelene og synderne, og var virkelig ukorrupt og uskyldig. Men hun var fascinert av farlige menn, og det var derfor jeg oppsøkte Sven Korner. Han ble nemlig tidlig i laiven pekt ut for meg som en av de farligste i Kjelleren. Hvorfor han forgiftet henne? Muligens fordi hun var uoppnåelig og han ikke kunne få henne. 
Victoria ble for øvrig også fridd til i løpet av kvelden (Matthijs, der overrumplet du både spiller og rolle, hehe!)
Ulempen med å spille Victoria var at jeg ikke fikk sett hva som skjedde under Ompa Til Du Dør! :p Jeg hadde sett Forsyningen øve seg litt før laiven, men jeg skulle gjerne sett dem hevne meg på ordentlig. :D

Rollen jeg fikk etterpå var Violetta, en brud dumpet ved alteret samme dag. Jeg og Tonys spiller kom som et søskenpar (min lillebror var dermed Tonys formidable dobbeltgjenger). Jeg moret meg masse med denne rollen. For meg føltes ikke dette som noen nød-rolle i det hele tatt. Den ga meg langt mer å spille på enn Victoria, vil jeg si. 
Jeg var suicidal, småhysterisk, klar til å forbanne alle menn eller kaste meg over dem, drikke meg til døde, finne en leiemorder til eksbrudgommen, osv osv.
Rollen åpnet for at jeg ville spille russisk rulett (og dø), så det måtte jeg jo få til. Heldigvis ble jeg snappet opp og ble med på en runde som representant for Kjærligheten i et noe bisarrt filosofisk veddemål.
Til tross for mitt dødsønske endte jeg opp med å vinne over Ivan. Bare synd tidligere strafffanger fra gruvene på 16 ikke har allverden å testamentere bort. ;)
Det var virkelig nervepirrende å sitte der, og jeg skalv som et aspeløs etterpå på ordentlig. Jeg synes jeg med rette kan si at jeg var både klam og svett da jeg gikk derifra. :)

Til slutt litt ris: 
Jeg var nok ikke den eneste som ikke skjønte at russisk rulett virkelig var tilfeldig. Jeg bare antok at det var arrangørstyrt, i hvertfall litt. 
Det var ikke før jeg satt der sjøl at jeg så terningen.
Det er kult at det ble gjort slik som det ble, men jeg skulle gjerne ha visst det på forhånd.

(For de som lure på hvordan ruletten foregikk: magasinet spant mellom hver deltagers tur. Før man trakk av på avtrekkeren rullet Dirigenten en terning (veldig, veldig diskrèt) og, for at alle skulle se, holdt høyt opp en tommel-opp eller en tommel-ned for å indikere overlevelse. Lydmannen fikk så en skuddsalve til å ljome ut av høytalerne mens deltageren trakk av. Veldig effektfullt.)

Terningkast: Definitivt episk for min del! ;)


Bilder av folk som har gått ned, men som ingen ser igjen ...

4 kommentarer

.ida

20.04.2010 kl.21:19

Åh, det høres så utrolig gøy ut med laiv! Og det høres også ut som om du hadde en fantastisk kveld, det liker man.
Intressant ^^

Nora Alexa

20.04.2010 kl.22:36

Aw, det høres uhyre spennende ut.

Solgave Spydsdatter

20.04.2010 kl.22:52

O store unnelse! (legg merke til at jeg tok bort "mis")Det hørtes utrolig moro ut. Heldige pike^^

Skriv en ny kommentar

Frøydis Sylvestris

28, Oslo

Laiving, vikinger, historiske puslerier, urter og planter, gaming, nerding, tidsreiser, pene og litt mindre pene klær, gamle hus og pusekatter.

Kontakt: f.labowsky alfakrøll gmail.com
Profilbilde @ Anette Schive



bloglovin



hits