Froybot

Jeg har en lookbookkonto. Som jeg aldri har brukt. Før nå. Selv om jeg tydeligvis registrerte meg for over halvannet år siden. Treig, jeg? <.<
Eh, ja. Jeg håper på å få mer dreisen på det etterhvert...

Okei, så, i et anfall av akutt sosialiseringsgalskap tok jeg og Renate initiativ til å invitere folk vi kjenner og folk vi egentlig ikke kjenner på Dubliner en lørdagskveld. For å, liksom, ease oss inn i det kontakta vi ikke så mange - det er noe med det å møte masse nye folk på en gang som kan være litt overveldende noen ganger. Men vi ble bare tre totalt, med Eva som tredjekvinne, så det var jo igrunn unødvendig overtenking fra min side. <.< 
En veldig fin kveld, men vi var dessverre ganske uheldige med bandet, dvs lydnivået. Synd, men det resulterte i mange utrolig teite bilder (og video....kommer senere!) av mangel på andre kommunikasjonsmuligheter: 

Does...not...approve of sound!

*sukk* Hva nå...jo, selvutløserterror!

Etter å ha blendet halve lokalet et par dusin ganger, kom en mann bort til oss og tilbød seg å ta et bilde av oss alle tre:

Det blir ikke siste gang, i allefall. ;-)

Tiny translation:
Me and Renate figured it would be nice to lure some people we know on the interwebz (and irl) over to our favourite irish pub in Oslo, so we did that. Only one, Eva, was able to join us, but we had a blast just the three of us. Speaking of blasts, the only downer was, unfortunately, that the band was wayy too loud. Impossible to have a conversation. So, instead we took silly  pictures. The end. But many more to come. :P

Å så frø og sette hvitløk i potter er en ganske avslappende affære med trivelig plundring og fomling, en aktivitet å kose seg med.
Dette gjorde jeg for en stund siden, og i mellomtiden har det begynt å spire og gro - selv hvitløken kommer opp! ^_^

Potteplanteomplanting derimot..... En mer brutal prosess enn man kanskje skulle tro. 

Noen ganger virker det som om plantene har grodd seg inn i butikkpottene sine.
Røttene smelter tilsynelatende sammen med plasten og danner et nytt og skummelt mutantvesen... Da tar man kniven fatt!
Etter nærmere en time med slit og tårer og skjæring og kvesting av både det ene og det andre:

Tadaaa! *fanfare*

Så var det bare alle resten av dusinet... Jeg tror ca halvparten av all blomsterjorda var innom bordet eller gulvet før de landet i potta.
Om det blir mye søl? Ja.

Men hva er dette? I killded it?

I killded it!

Oh gods, why?

Hva nå, liksom?

Alvorligere talt: Hvis du har kjøpt en mistenkelig billig plante i butikken, så er det bare å potte dem om først som sist. Sannsynligvis sprenges de nedi sin underdimensjonerte potte. Og hvis du har kjøpt en krydderurt som du håper å holde i live i vinduskarmen i mer enn et par dager, så lønner det seg i hvertfall å gjøre det. Timianen min (som skimtes i vinduskarmen) var halvdød, men jeg delte den i to, tørket halvparten og plantet resten i en større potte (med bedre jord og MYE bedre plass...). Nå er den sprekere enn noensinne.
Jeg kan formelig se at den står og gliser for seg selv i vinduskarmen. 

Translation: 
The messy job of repotting all my potted plants. Also, sowing some seeds and hoping that the garlic will be all garlic-like, despiting living in my windowsill.
A brutal process, with its casualties and subsequent mourning. But it was all worth it in the end, and my plants look happier already. (Totally.)
Repotting is a good idea especially for supermarked-bought herbs that usually die withing a few days. Their pot is overcrowded, and they need more space to live.
It's totally worth it, despite all the mess. ;-)

På en eller annen måte endte jeg opp i Bergen forrige helg. Jeg tok toget klokka åtte fra Oslo S, og fikk en ganske så spektakulær tur med ca sju timer med klarvær og utsikt så lang øyet kunne se. Det er ingen dum måte å reise på, skal jeg si deg! :)
Tilfeldigvis bodde jeg rett ved siden av Bergenhus festning, det vil si at mesteparten av kvelden ble tilbrakt med å luske rundt der og på Bryggen og litt sånn forskjellig.
Strålende sol og alt det der. Har hørt at det er bra for deg.
Og ellers var det også en fin tur. 

(Jeg skriver så godt for tida! Dæven døtte! /sarkasme)

Obligatoriske turistbilder

Denne sjarmerende sjappa holdt åpent bare til ære for meg! Helt sant!
Eller...kanskje ikke, men de lot meg snoke rundt der inne selv om de egentlig hadde stengt for flere timer siden... <.<

Mesteparten av helgen ble tilbrakt inni de gamle bygningene på Bryggen. Meg like!

Jeg kaller dette 'portrett av mutantøreflippen'

Eeeeeh, trær



Mer mutantøreflipp! Lalala.

Short translation (yes, I also do this now!): Went to Bergen the other day and spent 7 hours on a train getting there, enjoying the scenery. Really, traveling cross-country by train in Norway is very, very tourist-friendly. Just so you know.
Spent the weekend in and around Bryggen (world cultural heritage), plus Bergenhus fortress, and took a few touristy pictures (can you tell?). Also trees.  
My self portrait shows off my mutant earlobe. I have a mutant earlobe. Don't you feel very enlightened by that tidbit? :P

Pusekos <3

På en eller annen måte havnet jeg på Infernofestivalen med bl.a. denne flokken:

Jeg er jo ikke akkurat noen metallentusiast, men jeg er infernoentusiast. Dette er sånn ca den koseligste festivalen jeg vet om. For meg er metall konsertmusikk, ikke noe jeg setter på hjemme for meg sjøl, og jeg har stort sett ikke peiling på hva som er verdt å få med seg (fordi jeg ikke gjorde leksene mine). Da er det fint å ha folk å dilte etter, som et annet tanketomt mehe. ;D

Det ble en konsert eller tre:

Fornuftig mat og drikke:

Mye hotelltull, weinbrand på småflasker og drinker servert i prinsessekopper:

Festivalgitar:

Og, en unnskyldning for å lufte korsetter jeg aldri får brukt:

Jeg måtte dessverre droppe siste dagen (i dag), delvis fordi jeg har en unormalt stappfull påske å sjonglere. Og også fordi festivaler tar på. Oh dear, hvor skal dette ende. x__x

Nå fortsetter jetsetlivet på Østfoldbanen. <.<

Tilfeldig generert deltager i et folkeeventyr:

Det er vel bare på sin plass å begynne med "dagens antrekk". Dette er jo tross alt blogg.no. Snart kommer duckface'n, vær advart! ;-D

Ingenting er som å feire andres nasjonaldag i stor stil. Forrige helg ble jeg kidnappet med på St. Patrick's Day paraden i Oslo, noe som viste seg å være kjempemorsomt! Med irske ulvehunder rett foran oss og smittsomt sprudlene irlandfans ved min side og påfølgende tur på The Dubliner kunne det jo ikke bli feil. Når jeg da attpåtil blir kidnappet med ut til Drammen og fòret med himmelsk mat av dimensjoner, nei da.... da! Da er Frøydis en lykkelig liten slask.
Jeg glemte kameraet mitt hjemme, men så bilder er elskverdig utlånt fra Marita. 

Og har har vi eieren av fotoapparatet og Renate, med høy happyfaktor! ^.^

Paraden

Vel framme på Universitetsplassen med Peter og Beate!

Det er alltid ganske fullt på The Dubliner, men dette må jo være den travleste dagen i året. ;-) Vi klarte å skvise oss inn med et nødskrik, og dro igjen før det tok helt av med folk! *svette*

The happy couple...?

Intet kommer mellom meg og Strongbowen min. <.<

Lalalalalala

Brått og uventet var jeg i Drammen, og fikk leke med harpa til Renate!

Er den ikke fjong?

Leaving it to the pro's!

Ca akkurat når dette bildet ble tatt røk den ene korsettstroppen min helt ut av det blå. Det er ikke som om den stroppen faktisk gjør noe, den blir ikke belastet på noen måte. Det var bare andre gang jeg brukte det, så det var jo ganske ... dumt...

Og her har vi dagens antrekk! (Skjørtet er grønt)

Man blir aldri for voksen for vispeslikking!





Og kvelden ble avsluttet med foodgasm av ypperste kvalitet. Rosa hjortestek, sopp, saus, grønnsaker, sjokolademousse, krem, bær, krem, daimkuler......
Det ble nesten foodicide!

Edit: Marita satte sammen en liten video fra dagen: 

Jeg har satt meg fore denne våren å spa opp alle urtene mine, fylle opp høybedet med jord (det siger jo sammen etter noen år), og plante ut alt på en mer fornuftig måte. Jeg bor i en leilighet i Oslo, men hos foreldrene mine har jeg et urtebed som jeg bruker så flittig man kan på 60 km avstand. Det er moro å dyrke sine egne greier, selv om det ikke alltid blir slik man hadde sett for seg. ;)

I dag er vårjevndøgn og en picture perfect vårdag: sol, vindstille og tæla har endelig gått. Tæla, ja.
Det første jeg gjorde etter at jeg hadde dratt på meg gummistøvlene og en altfor tykk jakke, var å skremme opp et stakkars rådyr som ante fred og ingen fare. Rådyra her er ikke redde for høye lyder og motordur, men mennesker i bevegelse er nok til å gi dem hjerteinfarkt. Rådyret løste seg opp i lufta slik rådyr gjør, og ganske riktig:




Her har det vært og gomlet på skogstulipanene! <3 Skogstulipaner er fine de, men rådyr er mye kulere å ha på besøk.


 

Nå befinner alt seg i kurver, og venter i spenning på trinn 2.

Nei...jeg gjør ikke dette alene...

(Salvie)

I kveld var jeg så heldig å se førpremièren på Iron Sky:

Jeg må bare beklage ze blurryness, jeg var suboptimalt forberedt på dokumentering. <.<

Regissøren, produsenten og en kar fra den norske distrubitøren Euforia (passende navn) ga oss en fin liten introduskjon og litt bakgrunnsinfo.
Etter filmen var det fest på Youngstorget, men jeg var også suboptimalt forberedt på slikt, så det ble ingen sen kveld kan man si. *riste på hodet over seg selv* :P

Hva skal jeg si uten å spoile... Dette er en rett og slett bra film. Hypen er velfortjent. Den er morsom, smart, kick-ass, kul, og den funker på mange nivåer. Og full er av heite folk. Nevnte jeg morsom? Med et awesome soundtrack av Laibach som prikken over i'en.
Imponerende, for å oppsummere! Se den når den kommer på vanlig kino om en måned! Du vil ikke angre.
(Jeg lurer så fælt på hvordan denne filmen vil bli tatt imot i USA, fnis knis.)